Jehovas vitners offisielle nettsted

Ordspråkene 14:1-35

1 Den kvinne som har sann visdom, har bygd opp sitt hus, men den dåraktige river det ned med sine egne hender.

2 Den som vandrer i sin rettskaffenhet, frykter Jehova, men den hvis veier er krokete, forakter Ham.

3 Hovmods kjepp er i dårens munn, men de vises lepper vil vokte dem.

4 Der hvor det ikke er kveg, er krybben ren, men avlingen blir stor på grunn av oksens kraft.

5 Et trofast vitne lyver ikke, men et falskt vitne slynger ut løgner.

6 Spotteren har søkt å finne visdom, og det finnes ingen; men for den forstandige er kunnskap noe lett.

7 Gå bort fra den uforstandige mann, for der merker du sannelig ikke kunnskaps lepper.

8 Den klokes visdom er å forstå sin vei, men tåpenes dårskap er bedrag.

9 Dåraktige er de som spotter skyld, men blant de rettskafne er det enighet.

10 Hjertet kjenner sjelens bitterhet, og i dets fryd blander ingen fremmed seg inn.

11 De ondes hus vil bli tilintetgjort, men de rettskafnes telt vil blomstre.

12 Det finnes en vei som er rettskaffen i en manns øyne, men siden er enden på den dødens veier.

13 Selv under latter kan hjertet lide; og fryd ender i sorg.

14 Den som har et troløst hjerte, vil bli mettet med følgene av sine egne veier, men en god mann med følgene av sine gjerninger.

15 Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.

16 Den vise frykter og vender seg bort fra det onde, men tåpen blir rasende og selvsikker.

17 Den som er snar til vrede, kommer til å handle dåraktig, men en mann med tenkeevne blir hatet.

18 De uerfarne skal visselig få dårskap i eie, men de kloke skal bære kunnskap som hodepryd.

19 De onde blir nødt til å bøye seg ned for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.

20 Selv av sin neste blir småkårsmannen hatet, men den rikes venner er mange.

21 Den som forakter sin neste, synder; men lykkelig er den som viser de nødstilte velvilje.

22 Kommer ikke de som tenker ut ondt, til å fare vill? Men kjærlig godhet og sannferdighet finner de som tenker ut godt.

23 Ved all slags slit viser det seg å være en fordel, men leppenes ord alene fører til armod.

24 De vises krone er deres rikdom; tåpenes dårskap er dårskap.

25 Et sannferdig vitne utfrir sjeler, men et svikefullt vitne slynger ut løgner.

26 I frykten for Jehova er det sterk tillit, og for ens sønner vil det vise seg å være en tilflukt.

27 Å frykte Jehova er en livets kilde; det vender en bort fra dødens snarer.

28 En stor mengde folk er en konges pryd, men mangel på folk er ødeleggende for en høy embetsmann.

29 Den som er sen til vrede, har stor skjelneevne, men den som er utålmodig, opphøyer dårskap.

30 Et rolig hjerte er legemets liv, men skinnsyke er råttenskap i benene.

31 Den som bedrar den ringe, håner Ham som har dannet ham, men den som viser den fattige velvilje, ærer Ham.

32 På grunn av sin ondskap vil den ugudelige bli støtt over ende, men den rettferdige vil finne tilflukt i sin ulastelighet.

33 I den forstandiges hjerte hviler visdommen, og midt iblant tåper blir den kjent.

34 Rettferdighet opphøyer en nasjon, men synd er en vanære for folkegrupper.

35 En konge finner behag i den tjener som handler med innsikt, men hans heftige vrede rammer den som handler skammelig.