NESTEKJÆRLIGHET
- EN REALITET

«HVEM er egentlig min neste?» En lovkyndig i det første århundre stilte Jesus dette spørsmålet. Han regnet sikkert med at Jesus skulle si: «Dine jødiske landsmenn.» Men i en fortelling om en nestekjærlig samaritan viste Jesus at mennesker av andre nasjonaliteter også er vår neste. - Lukas 10: 29-37; Johannes 4: 7-9.

Jesus understreket at nest etter kjærligheten til Gud er det nestekjærligheten som bør styre vårt liv. (Matteus 22: 34-40) Men har det noen gang vært en gruppe mennesker som virkelig har elsket sin neste? De første kristne gjorde det! De var kjent for sin kjærlighet til andre. - Johannes 13: 34, 35.

Hvordan er det i dag? Finnes det noen som viser kristen kjærlighet? Et oppslagsverk sier: «Jehovas vitners arbeid er en gjenoppliving og gjenopprettelse av urkristendommen, som ble utøvd av Jesus og hans disipler . . . Alle er brødre.» - Encyclopedia Canadiana.

Hva betyr det? Det betyr at Jehovas vitner ikke lar noe som helst - verken rase, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn - få dem til å hate sin neste. De vil heller ikke drepe noen, for de har billedlig talt smidd sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. (Jesaja 2: 4) Vitnene er faktisk kjent for at de tar initiativet til å hjelpe sine medmennesker. - Galaterne 6: 10.

I en lederartikkel i en avis som kommer ut i California, stod det: «La det være nok å si at hvis hele verden levde etter den tro som Jehovas vitner har, ville det bli slutt på blodsutgytelse og hat, og kjærligheten ville herske som konge.» (Sacramento Union) En skribent skrev i det ungarske tidsskriftet Ring: «Jeg har kommet til den konklusjon at hvis Jehovas vitner var de eneste menneskene på jorden, ville det ikke være krig mer, og politiets eneste plikter ville være å regulere trafikken og utstede pass.»

Men det må innrømmes at det må en stor, verdensomfattende forandring til før alle mennesker viser hverandre kjærlighet. Hvordan vil en slik forandring skje?