Bibelens Gud

«Se, jeg gjør alle ting nye»

Akkurat som noen har spottet Bibelen, er det andre som spotter den tanke at det finnes en allmektig Gud. (2. Peter 3: 3—7) De sier: Hvordan kan jeg tro på en Gud som jeg ikke kan se? Har vi noe bevis for at det virkelig finnes en usynlig Skaper, som er høyere enn menneskene? Bor ikke Gud i alt og alle? Andre sier: Det finnes ingen Gud og ingen Buddha. Bibelen viser imidlertid at akkurat som vi alle har fått livet gjennom en jordisk far, fikk våre første foreldre livet fra en himmelsk Far eller Skaper. Hans personlige navn er ifølge Bibelens hebraiske grunntekst Jehova. — Salme 83: 19; 100: 3; Jesaja 12: 2; 26: 4.

Jehova har åpenbart seg for menneskene på to iøynefallende måter. Først og fremst har han åpenbart seg gjennom Bibelen, som gjør oss kjent med hans sannhet og hans evige hensikter. (Johannes 17: 17; 1. Peter 1: 24, 25) Den andre måten han har åpenbart seg på, er gjennom skaperverket. Mange har betraktet alle de fantastiske tingene de er omgitt av, og har som følge av det kommet til at det må finnes en Gud og Skaper, hvis store personlighet gjenspeiler seg i hans gjerninger. — Åpenbaringen 15: 3, 4.

Jehova Gud er Bibelens Forfatter. Han er den store Ånd, som eksisterer i all evighet. (Johannes 4: 24; Salme 90: 1, 2) Hans navn, «Jehova», henleder vår oppmerksomhet på det som er hans hensikt med sine skapninger. Det er hans hensikt å herliggjøre sitt store navn ved å tilintetgjøre de onde og ugudelige og utfri dem som elsker ham, så de kan få leve på en paradisisk jord. (2. Mosebok 6: 2—8; Jesaja 35: 1, 2) Fordi han er den allmektige Gud, har han makt til å gjøre dette. Som hele universets Skaper er han høyt hevet over nasjonenes guder og avguder. — Jesaja 42: 5, 8; Salme 115: 1, 4—8.

I de siste århundrene har vitenskapsmennene brukt mye tid på å studere skaperverket. Hvilken slutning har de trukket? Den berømte britiske fysikeren lord Kelvin, som utførte et banebrytende arbeid innen elektroteknikken, sa: «Jeg tror at jo grundigere vitenskapen blir studert, desto lenger fjerner den oss fra alt som har med ateisme å gjøre.» Albert Einstein, som riktignok var kjent for å være ateist, innrømmet: «Det er nok for meg å . . . tenke på universets vidunderlige struktur, som vi bare kan få et svakt begrep om, og i ydmykhet prøve å forstå bare en uendelig liten del av den intelligens som åpenbarer seg i naturen.» Den amerikanske vitenskapsmannen og nobelprisvinneren Arthur Holly Compton sa: «Et ordnet univers som utvider seg, beviser sannheten i de mest majestetiske ord som noen gang er blitt uttalt — ’I begynnelsen skapte Gud’.» Han siterte innledningsordene i Bibelen.

Mektige nasjoners herskere kan nok skryte av sin intelligens og sine vitenskapelige bedrifter i forbindelse med erobringen av verdensrommet. Men hvor ubetydelige er ikke deres romskip sammenlignet med månen, som går i sin bane rundt jorden, og planetene, som går i bane rundt solen! Det disse dødelige menneskene har frembrakt, er temmelig ynkelig sammenlignet med de milliarder av galakser som Jehova har skapt. Hver av disse består av milliarder av soler lik vår sol, og de er ordnet i grupper og anbrakt i rommet for at de skal være der i all evighet. (Salme 19: 2, 3; Job 26: 7, 14) Det er ikke rart at Jehova betrakter menneskene som gresshopper og mektige folkeslag «som ingen ting». — Jesaja 40: 13—18, 22.

Du har sannsynligvis ikke bygd det huset du bor i, selv, og du vet kanskje heller ikke hvem som har gjort det. Men det at du ikke kjenner byggmesteren, hindrer deg ikke i å godta den sannhet at det er en fornuftutstyrt person som har bygd huset. Det ville være tåpelig å påstå at huset har bygd seg selv! Det krevde uendelig mye større intelligens å frembringe det store universet og alt som fyller det. Er det ikke da bare rimelig å trekke den slutning at det må finnes en Skaper som er i besittelse av stor intelligens? Det er bare en dåre som kan si i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» — Salme 14: 1; Hebreerne 3: 4.

Alt det vakre og storslagne omkring oss — blomstene, fuglene, dyrene, den forunderlige skapning som mennesket er, og de mirakler som livet og enhver fødsel er — alt dette vitner om den store og usynlige Intelligens som har frembrakt det. (Romerne 1: 20) Intelligens må nødvendigvis være knyttet til et sinn. Og et sinn må være knyttet til en person. Den høyeste intelligens tilhører den høyeste Person, Skaperen av alt som lever, selve livets Kilde. (Salme 36: 10) Skaperen er virkelig verdig til å motta all pris og ære. — Salme 104: 24; Åpenbaringen 4: 11.

Noen ble rokket i sin tro på Gud på grunn av det de måtte gjennomgå under den annen verdenskrig. På den tiden påkalte hvert land sin «Gud», enten landet var katolsk eller protestantisk eller bekjente seg til en av Østens religioner. Kan det sies at «Gud» gav noen av disse nasjonene seier og lot andre lide nederlag? Bibelen viser at ingen av disse nasjonene påkalte den sanne Gud. Jehova Gud, himmelens og jordens Skaper, er ikke ansvarlig for all forvirringen og for alle krigene mellom nasjonene. (1. Korinter 14: 33) Hans tanker er høyt hevet over de politiske og militaristiske nasjoners tanker. (Jesaja 55: 8, 9) Den sanne religion og tilbedelsen av Jehova har heller ikke noe med nasjonenes kriger å gjøre. Jehova står høyt over nasjonalistiske guder. Han er Gud for fredselskende menn og kvinner i alle nasjoner. Som Bibelen sier: «Gud [gjør ikke] forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.» (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Rettferdig innstilte mennesker fra alle nasjoner lærer nå Bibelen å kjenne og tar opp tilbedelsen av den sanne Gud, «fredens Gud», hele menneskehetens Skaper. — Romerne 16: 20; Apostlenes gjerninger 17: 24—27.

Noen peker på splittelsen og hykleriet innen kristenhetens religionssamfunn, som hevder at de følger Bibelen. De sier også: Hvordan kan jeg tro på Bibelens Gud, når de nasjonene som har Bibelen, febrilsk skaffer seg store lagre av atomvåpen? Saken er den at Bibelen alltid har vært og alltid vil være sann, men at nasjonene i kristenheten nå står like fjernt fra Bibelens kristendom som Nordpolen er fjernt fra Sydpolen. De er hyklerske når de bekjenner seg til kristendommen. De har Bibelen, men de adlyder ikke dens lære. Den amerikanske presidenten som gav ordre om at den første atombomben skulle slippes over Hiroshima, utbrøt en gang: «Om vi bare hadde hatt en Jesaja eller en Paulus!» — en som kunne lede menneskene i den krise som verden nå befinner seg i. Hvis han hadde vært enig med Bibelens Jesaja, ville han aldri ha sloppet noen atombombe, for Jesaja sa at menneskene skal «smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver». Og det var Bibelens Paulus som sa: «Vi kjemper ikke som mennesker gjør. For våre våpen er ikke fra mennesker.» (Jesaja 2: 4; 2. Korinter 10: 3, 4) I stedet for å følge Bibelens kloke veiledning har kristenhetens nasjoner kastet seg ut i et selvmorderisk rustningskappløp. De påstander de måtte komme med om at de er bibeltro kristne, er falske. De går Guds dom i møte fordi de ikke gjør Guds vilje. — Matteus 7: 18—23; Sefanja 1: 17, 18.