Utfrielse av døden

«Se, jeg gjør alle ting nye»

Helt fra gammel tid av har Guds profeter gitt uttrykk for sitt håp om at Gud skal «forløse dem» fra døden; deres håp var ikke basert på den tanke at mennesket skulle være udødelig. (Hosea 13: 14) Men hvordan kan mennesker bli løst fra dødens lenker? Jehovas fullkomne rettferdighet krevde «liv for liv, øye for øye, tann for tann». (5. Mosebok 19: 21) Ettersom Adam gav døden i arv til hele menneskeheten fordi han med overlegg var ulydig mot Gud og dermed forspilte sitt fullkomne menneskeliv, måtte et annet fullkomment menneske tre i stedet for Adam og betale med sitt fullkomne liv for å kjøpe tilbake det Adam hadde mistet.

’Like for like’ er et rettferdig prinsipp som har vært alminnelig anerkjent opp gjennom historien. I den forbindelse snakker en ofte om å betale en løsepenge. Hva er en løsepenge? Det er «en pris betalt for å få tilbake en person eller ting fra en som holder denne person eller ting i fangenskap. Det blir derfor sagt om krigsfanger eller slaver at de blir løskjøpt når de blir løslatt mot vederlag. . . . Hva som helst som blir gitt i stedet for eller byttet som en godtgjørelse for personen, er hans løsepenge».* Som følge av Adams synd er alle mennesker blitt som krigsfanger eller slaver; de er i slaveri under ufullkommenhet og død. Det måtte skaffes en løsepenge for å kjøpe dem fri. For at det ikke skulle oppstå noen strid verken nå eller senere med hensyn til hvorvidt løsesummen var akseptabel, ville det være nødvendig å ofre ett fullkomment menneskeliv, et liv som nøyaktig tilsvarte Adams.

	Jesus tilsvarte den fullkomne Adam

Men hvor skulle et slikt fullkomment menneskeliv komme fra? Alle etterkommere av den ufullkomne Adam er blitt født ufullkomne. «Ingen kan løse ut sin bror og gi Gud løsepenger for ham.» (Salme 49: 8) Jehova dekket dette behovet, ansporet av sin inderlige kjærlighet til menneskeheten. Han lot sin dyrebare «førstefødte» Sønn bli det nødvendige offer. Han overførte sin åndesønns, Ordets, fullkomne liv til den jødiske jomfruen Marias morsliv. Den unge kvinnen ble gravid, og da tiden var inne, fødte hun en sønn, som fikk navnet «Jesus». (Matteus 1: 18—25) Det er innlysende at Han som har skapt livet, kunne utføre et slikt vidunderlig mirakel.

Som voksen mann fremstilte Jesus seg for Jehova og ble døpt. Jehova gav ham da i oppdrag å gjøre hans vilje. (Matteus 3: 13, 16, 17) Ettersom Jesu jordiske liv hadde sin opprinnelse i himmelen, og ettersom Jesus var fullkommen, kunne han ofre sitt fullkomne menneskeliv og bruke det for å utfri menneskeheten av døden. (Romerne 6: 23; 5: 18, 19) Som han sa: «Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.» (Johannes 10: 10; 15: 13) Satan sørget for at Jesus ble drept på en torturpæl, og Jesus var villig til å lide en slik grusom død. Han var klar over at de som hadde tro, ville oppnå liv ved hjelp av den løsepengen han dermed skaffet til veie. — Matteus 20: 28; 1. Timoteus 2: 5, 6.

* Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature av J. McClintock og J. Strong, bind 8, side 908.